Stort savn i hjærte.

Tell nu har livet etter TSN 09-10 gådd overaskannes bra. Det har ikkje vært store problema som savn, demprimerannese stunne, savn, lite å jær, savn, telltakslaushet og savn. Men idag, etter en liten prat med Christiane, så kjent e et stort, stekkannes sug i magen. Då vart plutselig alt så trist. Året gikk så fort og det skjedd så uendelig masse. Så masse godt, så masse nytt, så masse kjipt, så masse rart, så masse overaskannes, så masse fantastisk, så masse kjærlighet, så mange fantastiske folk! E vil aldri i værden kom tel å anger på det året, og akkurat sånn e føl det nu, så kun e gjærne ha fortsett et år tel. E har lært så masse, opplevd enda meir, sott me inn i situasjona som e aldri i livet trudd fantes omtrent, oppdaga me sjøll og aller mæst andre på nye måta, fådd umøstelige venna og gjort ulovlige teng. Kan e ikkje berre få rewind litt? Berre et par mnd? Nei, e må berre innsjå at det e over og heller kos me over alle de deilige studan og folkan e har omgjedd me mæ.

♥